Det første inntrykket var nærmest overveldende. Selve kartdelen var nokså likt et orienteringskart med en del tillegg: blåmerkede turveier, skiløyper, geografisk rutenett og turmål med referansenummer som viste til tekst på baksiden av kartet.
Det var mange forskjellige påskrifter på terrengdetaljer, flertallet var orientert øst-vest, resten var rotert slik at de passet best til terrengdetaljen.
Det var et felt for reklame med tilhørende logo, tekstspalter med opplysninger om klubben Sturla, om tur-orienteringen Sturlatrimmen, om kartreferanse og kartgrunnlag m.m.
O-kartnormen inneholder 176 typer karttegn, her hadde jeg over 200 i symbolbiblioteket. Jeg antok at det var detaljene rundt kartet som utgjorde differansen. Det viste seg å ikke stemme, over 40 av dem var ikke i bruk i det hele tatt.
Jeg registrerte med lettelse at det jeg så på skjermen var prikk lik papirutgaven, altså jeg hadde alt jeg trengte.
Kartet var, slik jeg nevnte i forrige innlegg, en montasje av flere kart. Ved nærmere inspeksjon fant jeg mange små "skjønnhetsfeil" som jeg ville rette opp eller fjerne:
- veldig korte linjesymboler (grøfter, bekk, stistumper)
- meget små punktsymboler (vanngrop, bygninger, brønn)
- arealsymboler som til og med på dataskjerm er knapt synlige (myr, pytt, glenne, voll)
- manglende generalisering
- for liten avstand mellom kartobjekter
